Huldersprinten (21.06.2014)

I dette løpet gikk jeg for seier. Det gikk bra et stykke, men så fikk jeg en stor bom på 6 som ødela planen. Etter det ble det Hawailøping og jeg brøt da jeg bommet igjen på 11.

Var plaget med mageproblemer før løpet, så det var vel ikke den beste oppladningen. Skvulpet og romlet på vei mot start, og lurte på hva jeg skulle gjøre om det ble krise underveis... Ville likevel kjøre på og se om holdt!

Herlig følelse å kjøre på fra start mot 1. Kontroll på retning og detaljer underveis og rett i posten. Der tok jeg igjen Hasaas som startet et minutt før meg. Så langt alt etter planen.

Vingler innom feil drag til 2, innom feil skrent til 3, på feil side av skrentene til 4 og i unødvendig bue over myrene til 5. Holder likevel såpass stor fart at jeg har et par beste strekktider og beholder ledelsen i løpet.

Så kommer den store bommen. Stopper i et drag for tidlig til 6. Tror jeg er i riktig drag og leter innbitt i fem minutter, til Pål passerer og drar meg med videre.

Etter det løper jeg litt på lykke og fromme med varierende motivasjon og kontroll. Fornøyd med klatringen, bestetider på disse strekkene. Mindre fornøyd med tråklingen gjennom skrentrekkene til 9. Dette strekket tror jeg er raskest ved å slippe seg litt ned mot stien langs høyden, over det gule og holde høyden mot posten. Alternativt på oversiden.

Til 10 skjener jeg mot det som ser ut som det grønne, vekk fra riktig retning.

Til 11 sjekker jeg ikke ordentlig den siste biten mot post, og bare gambler innover myra. Beklager Carlsen, dro deg kanskje med på villspor her...

Når jeg bommer på 11, forteller både hode og mage meg at jeg like gjerne kan gi meg for i dag.

Tar med meg den gode følelsen av å holde fart i terrenget. Med litt bedre konsentrasjon og besluttsomhet blir dette bra!