Kvistkvaset (01.05.2014)

Laget vårt havner på 2. plass, veldig morsomt!

Løpet mitt er greit nok. Jeg holder laget inne i løpet, og det er kanskje målet med 1. etappe. Men mitt løp kunne vært bedre, jeg mister 4-5 unødvendige minutter i løypa på to dårlige veivalg og en bom.

1. er jeg fornøyd med. Jeg hadde bestemt meg for å bli stående ved start og lese kart, ikke begynne å løpe før jeg hadde gjort et veivalg. Vi hadde studert kartet på forhånd og sagt at hvis 1. ligger i området der den lå, så var det mulig å løpe rett ut til venstre og opp. Da jeg begynte å løpe rett ut til venstre, mens den store flokken løp rett på, så jeg ryggen til Blomseth 50 meter foran meg, og tenkte at jeg hadde gjort et riktig valg.

Til 2. ser det kronglete ut gjennom bebyggelsen, så jeg krysser sør for bebyggelsen. Får sti og tydelige drag å løpe gjennom på dette veivalget som gir god strekktid.

Til 3. velger jeg rett opp lia og så følge høyden bortover. Det koster meg sikkert et minutt i forhold til å følge draget nede først, og så dra opp lia under posten. Det er mye sikrere nede i draget enn oppe langs høyden. Jeg har rett og slett ikke studert alternativene godt nok, før jeg tar veivalget.

Samme feil til 4. Bare kaster meg nedover lia rett mot posten, og tenker at jeg tar meg inn nede på veien. Ser ikke at det er lurest å treffe veien i svingen, for å holde mest mulig høyde. Ned lia mot svingen kunne jeg også fulgt sti. Taper et minutt på dette.

Til 5. treffer jeg på Blomseth igjen. Drar forbi ham et stykke opp i lia, og orienterer på egenhånd langs stiene. Tenker å følge sti så langt som mulig og så dra rett østover mot post. Jeg overser et stikryss uten å merke det, og er på stien for langt til venstre, uten å vite det. Tar meg inn igjen, men har tapt opp mot 3 minutter på denne bommen. Jeg må bli bedre på stiløping! Lett å overse et stikryss. Det handler også om at jeg må ta meg bedre tid til å lese kartet og orientere sikkert, når jeg ligger foran i feltet.

Til 6. støter jeg på feltet igjen, har mistet forspranget, men er i alle fall fortsatt med. Til 7. drar de fleste rett på, jeg velger ned på vei. Jeg taper mer høyde enn jeg hadde trodd og det er tungt oppover på veien. Tenker at jeg taper på dette veivalget, men strekktiden viser noe annet. Jeg har nest beste strekktid, bare 4 sek etter Granheims bestetid, så veivalget har vært riktig.

Inn til mål følger jeg feltet med Karlsen, Granerud, Andresen og Grandal. Kult å ligge i et felt og jage som en flokk gjennom skogen.

Så tar Lars Erik over og gjør en jevnt solid etappe på 47-tallet. Han veksler på 4. plass. Pål trosser bakkene og løper sikkert forbi et par lag til, mens han holder unna for Bjørnerød bakfra. Dermed ender vi på en flott 2. plass. Vi får lue! Første premien min siden sjampoen jeg vant i H35 på Knut Valstads minneløp!