15-stafetten (02.05.2015)

Våre tre jenter på første (vinnere av KvistKvaset dagen før) løp godt. Kaja løp ekstra godt og ga meg en ledelse ut på andre, men jeg antok at superveteranen og junior'n ikke starta langt bak.

Får ikke til å løpe fort for tida, særlig ikke i motbakke, og brukte som ekstra unnskyldning at det kunne være greit å benytte ekstra forsprang til å komme inn på kartet og løpe trygt.

Så ikke det mulige (og supertrygge) venstreveivaklget til første, men tror nok uansett rett på er raskest, selv om det ble rusling med åndenød i bratta. Enkelt og greit til 3. og 4. post. Til 5. post surrer jeg litt, og finner ikke akkurat de stiene jeg ønsker - på slutten av strekket tror jeg at jeg ligger på den andre stien lenger mot venstre, og vinkler derfor ned til feil skrent. Skjønner det heldigvis før jeg kryper ned under skrenten.

Greit til 6. post. Til 7. post er det nok bedre å komme seg ut på svart vei og videre på sti nesten helt til posten, men jeg finner såpass bra trasé ned bratta til brunveien at jeg muligens ikke taper så mye på mitt veivalg. Kunne antakelig gått verre om jeg hadde blitt stående fast i en skrent. Enkelt og greit til 8. og 9. post.

Før 9. post blir jeg passert av superveteranen. Så tidlig i stafetten er det ingen grunn til å vente på lagkamerater, og sjøl om jeg girer om og løper så tenna skrangler greier jeg ikke holde følge nedover stien. Øyner nytt håp når Håvard må stoppe og lese kart (etterpå melder han at han trodde han automatisk ville havne på rett sti ... trodde han hadde løpt o så lenge at han visste at man sjelden automatisk havner rett). Dessverre finner han fort ut av det, og traver raskt videre. Opp motbakkene hektes jeg av for godt, men finner greit veien til 10. post alene.

Greit også til 11. post, men noen lettbeinte juniorer og Jørn Sundby passerer meg inn mot posten ved å holde lenger ned til høyre og inn mellom skrentene. Kanskje var det bare på farta, og ikke på veivalget, for må igjen gire om for å holde følge noen meter. Opp bakken like før posten koster magadraget, og jeg må slippe.

På 13. post kommer Henrik susende, sammen noen til, og jeg gjør enda et forsøk på å hente ut fart jeg ikke har i skrotten, og igjen må jeg kaste inn håndkleet i en (liten) motbakke.

Konklusjon: Gjennomfører en grei stafettetappe, men tenker at jeg må grave fram noen lure triks nå denne uka for at det skal bli ordentlig moro å knive i felt neste helg ... selv om tiostemninga, nattemørket og lysormene, med Lucky meldt i tet, også tidligere har vist seg å vekke dyret :-)