Nordmarkskarusellen #3 2015, Lang (2015-06-04)

Krevende fysisk løype, over 300 høydemeter og en del tett terreng. Flere poster inne i lysegrønt.

Dro til løpet og kjente meg ganske sliten i kroppen. Sekskilometeren fra dagen før, på kryss og tvers over Grønliåsen, satt nok litt i kroppen enda. Også mentalt var jeg litt avslappet. Nesten litt uinteressert, ganske uvanlig for meg! Tenkte at OK, nå blir det interessant å se hvilket utslag dette gjør på løpet. Innstilte meg på å løpe jevnt og rolig på det fysiske, med full kontroll på det O-tekniske. Ikke noe pressing, ikke noe sjansing.

Pressfaktor (på skala fra 1-3): 1 (minst press)

Resultatet fra løpet ble ingen bom. Jeg løper helt uten postbom, full kontroll hele veien. En ørliten sving for langt ned til 1 og litt ute av kurs mot 11 er alt av manglende presisjon i dagens løp.

Bomfaktor: (skala fra 1-3): 1 (minst bom)

Lite press gir lite bom!

Jeg holder roen underveis, og tar en rekke valg for sikkerhet framfor å sjanse.

Til post 3 passer jeg på å ha sikkert angrepspunkt oppe på ryggen, før jeg går ned i det grønne. Tar kurs fra hytte, merket som spesiell detalj.

Til 5 løper jeg ned til det åpne feltet på siste stien før posten, for å få sikker inngang mot post. Treffer rett på, på kurs fra det åpne feltet.

Til 6 passer jeg på å ligge litt høyt, for å være sikker på å treffe det semiåpne feltet før posten. Både til 6 og 7 tar jeg det veldig pent og rolig langs høyden, og leser meg inn hele veien på vegetasjon og detaljer underveis, for å ha full kontroll i et krevende område. Her har jeg bommet før!

Til 12 svinger jeg oppom toppen av kollen, for å ha sikkert angrepspunkt ned mot post. Dette er nok litt omstendelig, jeg har fin kurs og kontroll langs høyden, men jeg gjør det for å være på den sikre siden.

Til 15 motstår jeg fristelsen til å dure rett på, og drar opp til det åpne feltet på stien før posten, for å ha sikkert angrepspunkt ned i det grønne. Det er jeg glad jeg gjorde, for der nede var det uoversiktlig, og kursen min var litt for lavt, så der hadde det blitt bom!

Noen av valgene i dag er kanskje ikke de mest effektive. Rett på til 6 og 14 er ikke det mest kyniske, men morsommere (bortsett fra å havne oppi ny hogst på høyden inn mot 14).

Noen av veivalgene kunne vært raskere: Til 2 kunne jeg ligget langs høyden, kanskje raskere, og forholdsvis sikkert også. Til 15 er det bedre å skjære rett over til stien som passerer ved posten. Men det var så grisete og umerket hogst over mot 14, at jeg ikke orket å dra tilbake den veien, i tilfelle hogsten strakk seg langt oppover i lia der.

Men alt i alt godt fornøyd med løpet. Lite press ga ingen bom. Det gir en fin mestringsfølelse. Mye bedre enn å ha presset på og bommet. Kanskje det er mitt prestasjonmodus i orientering. Sliten og uinteressert!

Ser på Terje Ms kommentarer at post 3 har ligget feil. Det stemmer med min opplevelse, som var å passere hytta før jeg dro ned, og så måtte svinge høyre for å finne posten.